Fiberplater – en bærebjelke i treforedlingsindustrien
Fiberplater er en av de mest allsidige og viktige produktene i treforedlingsindustrien. De brukes i alt fra møbelproduksjon og interiørplater til byggevarer og emballasje. I likhet med papir og papp, bygger fiberplater på ideen om å utnytte hele treet – ikke bare sagtømmeret, men også flis, greiner og sagbruksrester. Dermed spiller de en nøkkelrolle i det sirkulære kretsløpet som kjennetegner moderne treforedling.
Historisk utvikling
Fiberplater har sine røtter på begynnelsen av 1900-tallet, da man i USA og Europa begynte å eksperimentere med å presse trefibre sammen til stive plater. De første harde fiberplatene (som Masonite) ble utviklet på 1920-tallet ved hjelp av våtprosess – en metode hvor trefibre ble lagt ut som et ark og deretter presset og tørket. MDF (Medium Density Fibreboard), som er en type fiberplate med middels tetthet, kom senere på markedet og fikk sitt gjennombrudd på 1980-tallet. MDF tillot mer presis maskinering og overflatebehandling, og ble raskt populær i møbel- og interiørindustrien.
Råvarevalg
Råvaren til fiberplater er i hovedsak mekanisk eller kjemisk bearbeidede trefibre – ofte fra gran, furu eller løvtrær som bjørk og eik. Mange produsenter benytter sagbruksavfall, treflis og tynningsvirke som ellers ville gått til forbrenning eller blitt liggende igjen i skogen. Dette gir fiberplater en viktig miljøprofil. Enkelte plater kan også inneholde gjenvunnede fibre fra returtre eller papiravfall.
Fremstillingsprosesser
Produksjonen av fiberplater skjer gjennom to hovedmetoder: våtprosess og tørrprosess.
-
Våtprosess (brukt bl.a. i produksjon av harde plater som Masonite) starter med at trefibre blandes med vann til en suspensjon. Denne fordeles på en sigte og presses til ønsket tykkelse, før platen tørkes under høyt trykk og temperatur. Resultatet er tette, harde plater med glatt overflate. Dette er prosessen til Hunton ved Gjøvik.
-
Tørrprosess, som brukes i MDF og HDF (High Density Fibreboard), innebærer at tørre trefibre blandes med lim (ofte urea-formaldehyd eller mer miljøvennlige alternativer), og deretter presses i en varm formpresse. Denne metoden gir mer kontroll over platens egenskaper og muliggjør høy presisjon i tykkelse og overflatekvalitet.
Det finnes også lavdensitetsplater (LDF), som brukes der lav vekt er viktig, som i interiørdetaljer og lette dørkjerner.
Fiberplater representerer en viktig kobling mellom skogen og markedet. De er et eksempel på hvordan verdien av råtre kan mangedobles gjennom teknologisk foredling, samtidig som de gir markedet stabile og bearbeidbare materialer med lave miljøavtrykk. Med økende fokus på sirkularitet og bærekraft får fiberplater trolig en enda viktigere rolle i fremtidens bygg- og møbelindustri.