Etter åtte år som dekan og sju måneder ved University of British Columbia er Øyvind Weiby Gregersen tilbake som professor på fulltid ved Institutt for kjemisk prosessteknologi på NTNU. Nå vil han undersøke hvordan høyutbyttemasse kan få en større plass i emballasje og formpressede fiberprodukter.
Staker ut kursen videre
Etter åtte år som dekan byttet Øyvind Weiby Gregersen lederoppgavene ut med et sju måneder langt forskningsopphold ved University of British Columbia (UBC) i Vancouver. Oppholdet markerte overgangen tilbake til en hverdag med forskning og undervisning – og ga ham tid til å vurdere hvilke faglige spørsmål han vil prioritere i tiden framover.
- Nå som jeg har vært på forskningsopphold, har jeg brukt tiden til å finne ut hva det er interessant å jobbe med de neste fem–ti årene, sier Gregersen.
Ved UBC samarbeidet han med professor Mark Martinez, som har bakgrunn i fluidmekanikk. Kompetanse utfyller Gregersens arbeid med papirteknologi, papirfysikk og fibermaterialenes mekaniske egenskaper.
I løpet av oppholdet arbeidet Gregersen med to forskningssøknader og et prosjekt han regner med vil munne ut i en vitenskapelig publikasjon. Hva han nå velger å prioritere, henger tett sammen med endringene treforedlingsindustrien har gjennomgått i løpet av karrieren hans.
Staker ut kursen videre
Etter åtte år som dekan byttet Øyvind Weiby Gregersen lederoppgavene ut med et sju måneder langt forskningsopphold ved University of British Columbia (UBC) i Vancouver. Oppholdet markerte overgangen tilbake til en hverdag med forskning og undervisning – og ga ham tid til å vurdere hvilke faglige spørsmål han vil prioritere i tiden framover.
- Nå som jeg har vært på forskningsopphold, har jeg brukt tiden til å finne ut hva det er interessant å jobbe med de neste fem–ti årene, sier Gregersen.
Ved UBC samarbeidet han med professor Mark Martinez, som har bakgrunn i fluidmekanikk. Kompetanse utfyller Gregersens arbeid med papirteknologi, papirfysikk og fibermaterialenes mekaniske egenskaper.
I løpet av oppholdet arbeidet Gregersen med to forskningssøknader og et prosjekt han regner med vil munne ut i en vitenskapelig publikasjon. Hva han nå velger å prioritere, henger tett sammen med endringene treforedlingsindustrien har gjennomgått i løpet av karrieren hans.
Fra trykkpapir til emballasje
- Den store endringen er at da jeg utdannet meg, var treholdig trykkpapir fremdeles et vekstområde, altså aviser og magasiner. Det snudde omtrent rundt år 2000.
Digitaliseringen førte til fallende etterspørsel etter trykkpapir og omfattende kapasitetsnedbygging i Europa og Nord-Amerika. Nedgangen er samtidig blitt møtt av vekst i andre produktsegmenter.
- Det har vært vekst innenfor emballasjepapir og tissue, slik at den totale mengden papir som produseres i verden, er noenlunde konstant. Men produksjonen har flyttet seg fra Canada, Nord-Amerika og de nordlige delene av Europa og mer mot Sør-Amerika og Asia.
Gregersen har tidligere arbeidet med blant annet trykkbarhet og trykkvalitet. Framover vil han særlig prioritere mekaniske egenskaper og prosessutvikling knyttet til emballasje. Et sentralt spørsmål er om høyutbyttemasse kan brukes i flere av produktene som dette markedet etterspør.
Vil utnytte høyutbyttemassen bedre
Gregersen vil undersøke bruk av høyutbyttemasse i emballasjepapir og formpressede fiberprodukter, som i dag hovedsakelig fremstilles av kraftmasse eller returfiber.
Høyutbyttemassen har både et råvare- og utbyttefortrinn. Norge har egnet granråstoff og en etablert industriell produksjon, men materialegenskapene og konverteringen byr på utfordringer.
- Høyutbyttemasser gir papir som blir ganske sprøtt, eller ikke like seigt som for eksempel sekkepapir. Forskningsutfordringen er å få denne typen papir til å bli mer tøybart og seigere.
Emballasjepapir må tåle folding uten sprekkdannelse, mens formpressede produkter utsettes for betydelige tøyninger under selve formingen. Det krever en kombinasjon av styrke, seighet og tøybarhet.
- Det jeg har lyst til å forske på framover, er hvordan vi kan gjøre produkter av høyutbyttemasse så seige og tøybare at de tåler prosesseringen og sluttbruken de blir utsatt for, sier Gregersen.
Skal denne retningen utvikles til konkrete forskningsprosjekter og industrielle løsninger, må også bedriftene se verdien i utviklingen av dette feltet.
Industrien må være med
Gregersen understreker at forskningsretningen utvikles i samspill med bedriftene. Prosjektene finansieres ofte av industrien i samarbeid med Forskningsrådet eller EU.
- Treforedling er ikke grunnforskning. Dette er anvendt og næringsrettet forskning. Selv om jeg har forskningsinteresser og felt jeg mener er interessante, må jeg ha med meg industrien for å sikre relevans og anvendbarhet.
Han trekker særlig fram NTNU og RISE PFI, som er samlokalisert i Trondheim og lenge har samarbeidet tett med norsk treforedlingsindustri.
Tok opp igjen etterutdanningen
Industriens behov påvirker ikke bare forskningsprosjektene, men også undervisningstilbudet ved NTNU.
Etter henvendelser fra næringslivet har NTNU gjenopptatt etterutdanningen i treforedling etter en pause på rundt åtte–ti år. De tidligere kursene i masse- og papirteknologi er samlet i ett to ukers intensivkurs.
Den første kursrunden samlet over 60 deltakere. Planen er å arrangere kurset annethvert eller hvert tredje år, avhengig av bedriftenes behov.
- Kursdeltagerne kjenner mange av prosessene fra før, vet hvordan de ser ut fysisk og har mange knagger å henge kunnskapen på. Vi bidrar med mer teori og beregningsmetoder for hva som faktisk skjer i prosessen, og sammenhengen fra råvare via prosess til produkegenskaper, forklarer han.
Innholdet oppdateres i takt med utviklingen og endringene i norsk treforedlingsindustri. Gregersen trekker blant annet fram at sulfatmasseproduksjon nå får mindre plass enn tidligere, ettersom denne produksjonen ikke lenger finnes i Norge.
Tilbake i professorrollen skal Gregersen igjen kombinere forskning og undervisning. På spørsmål om hva han er mest stolt av i karrieren, trekker han fram rollen som veileder.
- Jeg er veldig stolt av at jeg har vært med på å utdanne flinke folk som har tatt doktorgraden med meg som veileder. Mange av dem gjør en veldig god jobb i norsk næringsliv i dag.
